Lokalisering
Myndighetene har nå pekt ut 20 områder som egner seg for utvikling av havvind og bedt NVE om å utføre en strategisk konsekvensutredning. Tre av områdene har blitt prioritert for å være klare til konsesjonsprosessene i 2024 og 2025. Den strategiske konsekvensutredningen av de 17 øvrige områdene skal leveres innen utgangen av juni 2025.
Totalt er det identifisert arealer tilsvarende 54 000 km2. Dette antas å være 6 til 13 ganger mer enn det nødvendige utbyggingsarealet for å nå målet om 30 GW, men det avhenger av kapasitetstetthet og utnyttelsesgrad.
Man kan altså ikke forvente at alle områdene tas i bruk. Miljøkonsekvensene (se nedenfor) vil komme til å spille inn.
Konseptvalg
Den mest sentrale skillelinjen er mellom bunnfaste og flytende installasjoner. Av de 20 forhåndsannonserte områdene er bare 3 antatt løst med bunnfaste installasjoner, mens 4 kan være både/og. Resten forutsetter flytende turbinfundamenter.
Mye av den dramatiske forbedringen i lønnsomheten av vindkraft skyldes at turbinene har blitt større og høyere. Dette er greit for bunnfaste anlegg, men man vet ikke om flytende fundamenter kanskje vil sette grenser for størrelsen.
På en rekke områder må man finne nye løsninger for å få ned kostnadene og dette krever partnerskap og samarbeid.
I skrivende stund er det fortsatt ni partnerskap som sikter seg inn mot utlysningen av Utsira Nord. Det viser hvor attraktivt utviklingen av flytende havvind teknologi synes å være.
Nettilkobling
Scenariene for norsk havvind har vekslet over tid basert på hvordan man antar havvind å kunne påvirke markedsprisen på strøm rundt tilknytningspunktene og det er høyst usikkert hvordan fremtiden vil vurdere dette.
Det eneste som er sikkert er at nettilkoblingen må betales av prosjekteier og at differansekontrakten baserer seg på prisen ved tilkoblingpunktet.
Interessekonflikter
NVE peker selv på at vi vet for lite om mulige interessekonflikter i de berørte områdene. Det eneste som er sikkert er at Sønnavind A frarådes å bli utredet av både Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet.
Det er helt klart at tempo i utbyggingen av vindkraft på land og til havs ikke går så fort i Norden som det som EU har sett for seg for å nå bærekraftsmålene.
Derfor har både Nordisk Ministerråd og Europa Kommisjonene startet arbeid med å se hvordan man kan overføre erfaringer, forenkle prosessene og redusere barrierer for å komme igang.
