Risikovurderinger – Havvind

Budsjett

Det publiseres jevnlig antagelser  for den gjennomsnittlige grensekostnaden av ulike typer kraftproduksjon idag og trenden videre. Dette er tall som energistrategene vurdere svært nøye når man skal bestemme seg for hvordan man skal investere. Tallene viser tildels betydelig uenighet om fremtiden.

På noen områder ser det ut til at utviklingen er bedre enn forventet, slik som for f.eks. solceller og visse typer batterier, men det er uklart hvor stor kostnadseffekten vil være av at man skalerer opp havvindanleggene. Det kan oppstå flaskehalser. Man vet heller ikke om trenden mot større turbiner er uten grenser for flytenede anlegg. For flytende anlegg er det også slik at detsto større de blir, desto mer nødvendig blir det å taue dem til land for vedlikehold.

Et spørsmål i den sammenheng er hvilke krav nye lover som f.eks. den nye Europalovgivningen knyttet til cybersikkerhet (NIS-2), vi ha for friheten når det gjelder teknologivalg.

Det er også ikke uten videre å forsikre et slikt anlegg. Allianz viser statisikk som sier at 29% av kravene knytter seg til feil på eksportkablen.

Det er også sansynlig at man må bruker mer penger på å overvåke installasjonene mot terror.

Det er altså stor risiko på kostnadssiden som man må finne løsninger på i samarbeid med andre.

Mange av aktørene i den norske auksjonen har i tillegg moderat til liten efaring med flytende havvind av fremfor alt av den størrelsesorden som her kan komme i bruk. Dette taler også for mer internasjonalt samarbeid og risikodeling. 

Marked

Med den økte andelen av fornybar kraft i Europa har det vist seg svært vansklig å lage kraftprisprognoser. Løsningen vil være at en stor del av kraften selges på langsiktige kontraker (PPA) og den norske modellen med forskjellskontrakter legger godt til rette for dette.

Det er stor mangel på kapasitet i Europa når det gjelder store likerettere og å få dem installert på havet. Det kan nå være vansklig å få en nettilkobling på plass innen 2030 med mindre man har en plass i køen.  

Teknisk/miljø/fiskeri

Det er ikke mange havner i Norge som kan håndtere utstyr av den dimensjonen som kommer til vurdering for havvindanlegg i 2030. 

Fulgetrekk kan kreve at turbinene stenges i perioder.

Fremfor alt fundamentering vil bestemme hvor stor påvirkningen vil være på andre næreinger som f.eks. fiskeri. Innovasjon på dette området vil ha stor betydning i Østersjøen og Skagerak.  

Artikkelen blir løpende oppdatert

Facebook
WhatsApp
Twitter
LinkedIn
Pinterest
OM ARTIKKELFORFATTER
Gunnar Tinjar

Gunnar er siviløkonom og hovedsakling jobbet med investeringsanalyse, beslutningsstøtte og rapportering og er opptatt av hvordan "triple bottom line" endrer hvordan beslutinger fattes.

ANDRE BLOGINNLEGG
FØLG OSS PÅ